Ta turen inn i kinomørket

Kino. Lukten av popcorn og lyden av knitrende godteriposer som åpnes. Lavmælte samtaler og fnising fra paret på stolrekka bak. Reklame som plutselig er mye morsommere enn i stua heime. Lyset som dempes samtidig som forventningen stiger. Og så filmen. Som tar deg med på en reise, får deg til å glemme omgivelsene og leve deg inn i en annen virkelighet. I halvannen time, to timer, kanskje lenger. Helt til du kommer til deg sjøl igjen idet rulleteksten viser seg på lerretet og lyset skrus på. Du reiser deg fra setet igjen, strekker litt på deg og rusler ut av salen, en opplevelse rikere.

For kino er opplevelse.

En helt vanlig onsdag ved Sunndalsøra kino. Fire filmer vises i kveld. Klokka 17.00: Disney-filmen «Løvenes Konge». Klokka 18.00: Samme film, men nå i 3D. Klokka 20.00: Et kritikerrost drama med Juliette Binoche i hovedrollen, «Møte i Toscana». Klokka 20.30: Den nyeste Varg Veum-filmen – «De døde har det godt». Tre helt forskjellige filmer, som kanskje også appellerer til helt forskjellig publikum? Fra kiosken lukter det nypoppet popcorn, og i billettdisken printes blå billetter med sort skrift ut. Det er et jevnt sig av folk som har tenkt seg på kino. Store og små.

Utenfor Hovshall står en plastkasse klar til å ta imot brukte 3D-briller. «Løvenes Konge» er straks ferdig. Dørene går opp, og ut kommer Sindre Aune, Kjell Ole Aune og mamma Siw Lindquist.

– Filmen var bra, nikker Sindre. Forteller at han har sett filmen tidligere også, og at han synes 3D gir den noe ekstra.

– En føler jo at det som vises kommer ut av lerretet, nikker han.

– Jeg prøvde å ta tak i blad som kom imot meg, forteller Kjell Ole. Har ikke helt lyst til å ta av seg de tøffe 3D-brillene ennå.

– Hvor ofte går dere på kino?

– Jeg går vel på kino fire-fem ganger i året, ungene litt oftere. Vi skulle vel vært mer på kino, sier Siw.

– Det er veldig koselig, en fin ting familien kan gjøre ilag, noe vi kan oppleve sammen.

– Er det sant at film er best på kino?

– Ja!, nikker Kjell Ole med overbevisning. Og legger til at favorittfilmen hans er «Biler 2». Tett fulgt av «Pirates» med Johnny Depp.

– Jack Sparrow er kul både for små og store, smiler mamma Siw.

Klokka nærmer seg 20.00 og neste film er klar til visning. Denne gangen en smalere film, som vises i den minste kinosalen, Keila, i andre etasje. Det er en god håndfull kinogjengere som møter fram. Kvinnene er i klart flertall. Turid Melby Bråten, Else Kristin Ulvund og Mona Oshaug er blant dem som gleder seg til å se filmen.

– Jeg går en del på kino, både alene og sammen med andre, forteller Turid.

– Jeg studerer kinoprogrammet og velger ut hvilke filmer jeg har lyst til å se. Og har jeg først sett meg ut en film, går jeg også på kino og ser den, nikker hun.

«Møte i Toscana» ble hun umiddelbart interesert i.

– Jeg har sett flere filmer med Juliette Binoche, og liker henne. Og så synes jeg filmen virket bra, ut fra omtalen.

– Jeg skulle nok ha vært på kino oftere, medgir Else Kristin.

– Det er klart at det er en helt annen opplevelse å se film på kino. Nå har jeg storskjerm heime, men det blir ikke det samme som å sitte i en kinosal.

– Jeg er med fordi Turid maste slik, ler Mona.

– Jeg er ikke ofte på kino. Sist var vel på «Hodejegerne». Men det er jo trivelig når en først kommer seg avgårde. Sosialt, og så er det godt å komme seg ut en tur. Nå forventer jeg å få se en skikkelig «damefilm», smiler hun, før de tre forsvinner inn i kinosalen.

Kinosjef i Sunndal er Svein Sæterbø. Han har hatt jobben i en årrekke. Mener han er privilegert som kan bruke en del av arbeidstida si på film og kino. Han omtaler seg sjøl som «over snittet interessert i film».

– Jeg liker alt! Det kan være smal kinesisk film eller amerikansk underholdningsfilm på sitt beste. Eller verste. Jeg liker det! Det gir meg bestandig en opplevelse, smiler han.

– Jeg har også alltid vært glad i å lese, og det er vel noe av det samme, tror jeg... En form for virkelighetsflukt.

Sæterbø forteller at han husker godt at han som liten gutt sto i lang kø utenfor det som da var samfunnshuset, og ventet på å få slippe inn og se film. Kanskje var det en Tarzan-film? Det var mye Tarzan-filmer på 70-tallet, funderer han for seg sjøl. I dag er samfunnshuset blitt til kulturhus, og én kinosal er blitt til to. Sæterbø har kontor i første etasje i bygget. Nå er det han som planlegger hvilke filmer folk skal få se på kino.

– Har du den samme følelsen fortsatt når lysene dempes i kinosalen?

– Ja, jeg blir ikke lei av å gå på kino. Men når jeg skal se film er på huset kan jeg nok bli litt for opptatt av andre ting enn selve opplevelsen, og greier ikke helt å slappe av. Litt som når man lager mat til gjester, det kan være vanskelig å nyte maten sjøl. Er jeg andre steder er det lettere å slappe av og la seg rive med. Jeg ser gjerne film på kino når jeg drar til andre plasser, både her i landet og i utlandet. Det samme gjelder familien, drar vi på ferie, ser vi film, forteller han.

Sæterbø minnes da han gikk på kino «før i tida». Da kunne en inne i kinosalen høre folk spørre «Hvilken film er det som går?» Slike spørsmål hører en ikke lenger. Noe som kan illustrere at det å gå på  kino var en opplevelse i seg sjøl den gangen. Det var kinoen, og ikke nødvendigvis filmen, som trakk folk. 

– I dag ser vi at det er de største filmene som tar en større og større andel av besøket, sier Sæterbø. Han synes det er litt synd. Slår gjerne et slag for smalere filmer. Og mener et godt kinoprogram skal ha bredde. Ikke alle kinoforestillinger trenger å trekke full sal.

Kinoen på Sunndalsøra hadde et totalbesøk på nesten 15.000 i 2012. Den nyeste «Harry Potter»-filmen trakk flest besøkende, fulgt av «Biler 2» i 3D og «Pirates of The Carribean: On Stranger Tides». Kinobesøket økte markant sammenlignet med 2010, og noe av årsaken er uten tvil digitaliseringen av kinoen. I tillegg er det mange som vil se filmer i 3D. 

– Om en film vises både i 2D og 3D, er besøket på 3D jevnt over høyere, forteller Sæterbø.

Overgangen til digitalkino ble av mange omtalt som «redningen» for mindre kinoer. De skulle få flere filmer og nyere filmer. Det har ikke blitt riktig så bra som Sæterbø hadde håpet. Ennå.

– Visningskvaliteten på filmene er bedre enn før, og vi får flere og nyere filmer. Vi har flere premierer enn før, det er stort sett en premiere hver helg. Men vi er vel ikke helt i mål ennå. Jeg håper det på sikt kan bli slik at en kino på vår størrelse kan få bestille akkurat de filmene vi vil, når vi vil.

Sæterbø er overbevist om at kinoen har en framtid. Og gleder seg over det.

– Jeg er optimist på kinoens vegne. Jeg er sikker på at kinoen vil bestå.

Dagens siste film er klar på harddisken i maskinrommet. Denne gangen får vi sjøl oppleve kinomagien. Trond Espen Seim og Varg Veum trekker ikke mange besøkende akkurat denne kvelden. Men så har filmen også gått på kinoen en stund. Det gjør ingenting at mange seter står tomme. Opplevelsen er den samme. Film er best på kino. Etter halvannen time rusler vi ut av salen igjen. Tilbake til hverdagen.